Vårt verdigrunnlag.

Vårt verdigrunnlag som samfunn blir til enhver tid satt på prøve. Nyhetsbildet flommer av paradokser av vår verden.

Vi skal snart samle oss rundt et juledekket middagsbord, og la julefreden sige inn, med en lengsel etter å få noen timer med våre kjære. Vil vi greie å kvitte oss med alle de inntrykk som surrer rundt oss i mediebildet? Eller lar vi vår oppmerksomhet gå til handlelista, som også i år ble lang.

Ja, det er fint å reflektere og føle omsorg for de nære rundt oss, når vi nå skal samles i de tusener av hjem. Men verden har på en uvirkelig måte nærmet seg mitt lune hi. Når er nok? Hvor er skillelinjene og hva kan jeg stenge ute? Kan jeg likegyldig ta innover meg all den informasjonen som hverdagen gir meg? En følelse av at jeg må skyve verden litt unna, skape større rom, få bedre tid, føle fred. Nå er grensen nådd, nok er nok.

Da må jeg stille spørsmålet, hvilke verdier ønsker jeg å ta vare på, når kan jeg velge? Og hvilken forsikring bør jeg tegne, for at mine verdier blir tatt vare på. Eller skal jeg ta på meg en gul vest og ytre min frustrasjon i det offentlige rom?

Med all respekt for det fundament som vår og all verdens kultur er skapt av. Vil dagens og framtidige valg, være fundert på den verden vi ønsker å bringe fram til nye generasjoner?

Forsikringen til en trygg framtid, kan ikke bare baseres på gamle forestillinger, med en stadig forsterkning og økning av våre militære forsvarsevner. Og allierte som skal være der mot en kalkulert trussel. Hvilke interesser og verdier er det som skal få min støtte? Der en forsvarsallianse med sin etablerte våpenindustri, forvalter og utvikler sin makt på stadig større arenaer i den globale verden.

Hjertet blør når jeg observerer den motstand av samme makteliter, motarbeider veien til å enes mot en bedre verden. (Katowice i Polen). Kampen står i hvordan den økonomiske byrden skal fordeles mellom fattige og rike nasjoner. Glemt er historien av hvordan kampen om ressursene har vært, og hvor det har ført oss fram til i dag. Kan det være så vanskelig å avse og omfordele noen prosenter av verdens forsvarsutgifter, for å sikre en forutsigbar framtid for kommende generasjoner?

Nå må vi velge våre ledere med visdom og klokskap. Som kan gi oss den forsikringen vi trenger. Da kan jeg trygt skyve verden litt ifra meg, for å skape mitt lille lune hi, få fred.

Av Ivar Henry Larsen

Politisk engasjert og nestleder i Miljøpartiet De Grønne Trondheim