Nyhavna – et potensielt forbildeprosjekt for klimanøytral byutvikling!

Debatten om Nyhavna kommer opp med jevne mellomrom. Her har vi en unik anledning til å utvikle en fremtidsrettet og særegen bydel ved vannet. Og den offentlige interessen for saken er stor.

1. november 2019

Grunneierne BaneNOR Eiendom, Trondheim Havn og Trondheim kommune inviterte innbyggere og lokale kulturaktører sammen med fagfolk til utformingen av de offentlige rommene på Nyhavna. Nyhavna skal bidra til Trondheim kommunes målsetting om å bli en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig.

Det må bygges flere boliger for å møte befolkningsveksten. Samtidig behøver vi helhetlige klimatiltak for å nå klimamålene. Klimautslippene må ned, og det må skje i byene der de fleste bor. Sentrumsnære Nyhavna ved fjorden har potensial til å bli både en attraktiv og klimavennlig bydel.

”Klimanøytral bydel på Brøset” var et offentlig initiert prosjekt utarbeidet i fellesskap av NTNU og SINTEF, Trondheim kommune, tre grunneiere og bygg- og eiendomsbransjen, og en viktig del av stortingsmeldingen ”Framtidens byer”, der fire byer prosjekterte klimanøytrale bydeler. Utredningen ga politiske føringer for en bærekraftig forvaltning av landets arealressurser. Brøsetprosjektet strandet, men erfaringene og ambisjonene derfra kan vi ta med oss inn i andre byutviklingsprosjekter.

Nyhavna planlegges med samme ambisjon som de fire satsingsområdene for Framtidens byer – arealbruk og transport, energibruk i bygg, klimatilpasning og forbruksmønster og avfall. Miljø, livskvalitet og helse skal styrkes og sikres.

Samhandlingen mellom Trondheim kommune og Svartlamon er en solskinnshistorie. I 2001 vedtok bystyret MDGs forslag om å la Svartlamon bli et byøkologisk forsøksområde. Det var unikt i internasjonal sammenheng og relevant for framtidens byutvikling. Den politiske bestillingen var at man ønsket en overføringsverdi – at erfaringene herfra kunne tas videre til nye prosjekter.

Svartlamon er nå Trondheim kommunes case i forskningsprosjektet «Bopilot» som forsker på “kommunen som pådriver for alternative boligløsninger”. Bopilot støttes av Forskningsrådet og består av NTNU og SINTEF som utfører forskningen. Målet er at kommunen kan bli en pådriver for utvikling av nye boligtyper og boligløsninger. Svartlamon har innbyggermedvirkning som grunnfilosofi.

Vauban er en tidligere militærleir som Freiburg kommune kjøpte for 20 mill. euro. Målet var å etablere en ny bydel hvor sosiale, økologiske, kulturelle og økologiske krav ble møtt. Kommunen la til rette for en prosess hvor innbyggerne i stor grad la premissene i bydelsutviklingen. Dette resulterte i sterkt engasjement gjennom non-profit-organisasjonen Forum Vauban. Vauban er i dag bilfrie nabolag med høy boligtetthet, tilrettelagt for en bærekraftig livsstil. 100 av boligene oppfyller passivhusstandard, og alle bygninger er innenfor det som tilsvarer norsk lavenergistandard. Vauban har 2000 boliger med 5000 innbyggere. Svartlamon og Vauban blir ofte trukket fram som forbilder innen bærekraft og innbyggermedvirkning, og var til inspirasjon for prosjekteringen av Brøset.

Statsbygg og Oslo kommune sto bak satsingen Pilestredet Park på området der Rikshospitalet lå i indre Oslo sentrum. Pilestredet Park ble ferdigstilt i 2006 med 13.800 leiligheter på 70.000 kvm, og var det første store helhetlige miljøprosjektet i Norge.

Prosjekter som Svartlamon, Brøset, Vauban og Pilestredet Park har ulike utgangspunkt, og varierer når det gjelder graden av grasrotengasjement og innbyggerinvolvering. MDG vil videreføre Svartlamon-modellen til Nyhavna, i rak motsetning til FrP, som vil sanere Svartlamon på bekostning av kommersiell og industriell utbygging.