Det har lenge vært kjent at Elgeseter gate og Holtermanns-veien er blant de mest
forurensede og støyutsatte strekningene i hele Europa, og at luftkvaliteten i perioder er
akutt helsefarlig. Gata er dessuten en kraftig barriere mellom Gløshaugen og Øya.

Årsaken til disse problemene er selvfølgelig den voldsomme motoriserte trafikken i gata,
som bare er ubetydelig redusert etter åpningen av Nordre Avlastningsvei. For å redusere
trafikken i Elgeseter gate må vi fjerne unødvendig trafikk. I lys av at såvel rådmannen som
det politiske flertallet la stor vekt på at Nordre Avlastningsveg, som nå står ferdig, skulle bedre trafikksituasjonen i Elgeseter gate, må tida være inne for slike tiltak.

Det er satt av 300 millioner kroner i Miljøpakka til å redusere problemene med trafikkavvikling, støy og forurensning i Elgestergate, og vegvesenet arbeider med ulike planer for ombygging av gata. Man bør imidlertid holde tunga rett i munnen. De foreliggende planene kan forverre situasjonen i stedet for å forbedre den. Hovedgrunnen til dette er den uavklarte motsetningen mellom tilrettelegging for økt biltrafikk og tilrettelegging for bedre miljø.

Det planprogrammet som har ligget på høring vil utvide trafikkarealene ved å bygge flere etasjer for den motoriserte trafikken (kulvert/ tunnel-løsninger), ved å rive historiske bygninger og ved ulike inngrep i Høyskoleparken. De foreslåtte tiltaka legger altså til rette for økt trafikk, og visjonene om ei fotgjengervennlig miljøgate lar seg da ikke realisere.

Det politiske flertallet i Trondheim bystyre avviser som kjent piggdekkforbud, og går
dessuten inn for at kollektivtrafikken skal baseres på busser, som riktignok kan drives av
lite forurensende gass, men som like fullt vil virvle opp betydelige mengder svevestøv.

Dersom busser og biler skal kjøre i tunnel blir ikke produksjonen av eksos og svevestøv mindre, men det må bygges  høye piper for å føre forurensinga opp over hustakene. De
øye eksosrørene i Bjørvika i Oslo kan gi en pekepinn om hvordan dette vil se ut.

En tunnel-løsning vil også kreve stor plass og skape betydelige visuelle problemer der
tunnelen(e) begynner og slutter. Innslagspunktet vil være ved Samfundet. Her er det
foreslått en stor rundkjøring i krysset med Olav Kyrres gate, der trafikken til sjukehuset tar av. Det blir foreslått å bygge en ny tilførselsvei under (eller gjennom) Høyskoleparken.
Murgårdene i Elgeseter Gate 4 og 6, mellom Edda-bygget og det kommende krysset, skal
fjernes. Det vi blir bedt om er altså å erstatte disse bygningene og dagens høyskolepark
med en to-etasjers trafikkmaskin.

Premisset for alle disse forslagene er tilrettelegging for at den motoriserte trafikken skal
øke. Begrepet miljøgate brukes riktignok hyppig, sammen med målsettinger som urbant gatemiljø med med parklignende anlegg, småbutikker og restauranter, men slike mål kan ikke nåes uten at trafikken i Elgeseter gate reduseres sterkt. Dette vil kreve restriksjoner på unødvendig biltrafikk, og tiltak for å redusere belastningen fra den motortrafikken som er nødvendig. Å regulere Elgeseter bru som kollektivgate kan være et slikt tiltak.

Plasseringa av St Olavs hospital på Øya ble begrunnet ut fra en miljøvennlig
fortettingspolitikk, men vi ser dag at den store trafikkmengden sjukehuset genererer er
langt fra miljøvennlig. Det vil hjelpe om en større del av trafikken til sjukehuset bruker Cecilie-brua, og noen av restriksjonene på trafikken her oppheves.

Planprogrammet legger stor vekt på kollektivtrafikken og nevner blant annet gassdrift og
elektrisk drift som virkemidler for lavere støy og mindre lokale utslipp. Planleggerne er
dessverre bundet av et politisk vedtak om å legge tilrette for superbuss, et vedtak som nå
viser seg inadekvat i forhold til målsettingene. Investeringer og tilrettelegging for
superbuss er på samme nivå som tilsvarende investeringer og tilrettelegging for bybane.

En bybane trenger ikke piggdekk og slipper ikke ut eksos. Den vil dessuten både ha større
kapasitet og større attraktivitet enn selv en meget avansert buss vil kunne ha. Den store
suksessen med bybane i Bergen viser godt hvilke fordeler dette transportmiddelet har.

Forslagene om å legge vei gjennom Høyskoleparken peker også i feil retning. Enten man
tenker tunnel eller vei i dagen, forutsettes det så store inngrep at parken i sin nåværende
form vil forsvinne. Mange av de gamle trærne vil måtte fjernes og nabolaget til en
trafikkmaskin vil ytterligere redusere verdien av parkområdet.

Miljøpartiet de Grønne mener Elgeseter-området fortjener en bedre skjebne. De tre gjenværende bygårdene innenfor 34-meters grensa har en viktig funksjon for å mildne effektene av trafikken i gata. Disse husene bør derfor bli stående.

Høyskoleparken må få være i fred, og ombygginga av Elgeseter gate må legge til rette for redusert bilisme, ikke for motoriserte trafikkøkninger.