Appel av Jonas Blomberg Ghini fra Grønn Ungdom på Torget i Trondheim under demonstrasjon mot utsending av asylbarn, 30 mars 2012.

Vi lever på en klode med et totalt areal på en halv milliard kvadratkilometer.

Av disse vet vi at meget store deler er vann, som mennesker fremdeles ikke kan bruke så veldig bra.

I tillegg til dette kommer høyfjell, ørken, tundra og andre typer land som ikke kan brukes til så mye.

Det er altså snakk om en verden som ikke er uendelig stor.

Det er i denne verden mennesker må finne mat, husly, venner, klær, kunnskap, fritid og alt det andre som gjør oss til mennesker.

I Norge er dette en temmelig smal sak. Man får gå på skole, man får seg jobb, man får pensjonspenger. I alle fall om man ikke er sperret inne på et mottak.

Så selv om Norge ikke er det beste landet å bo i; TV og film lærer oss jo fra tidlig alder at ingen land er bedre enn USA; så kommer Norge et godt stykke opp på lista.

Om en utelukkende ser på penger kan man tegne følgende bilde:

Dersom det kommer fem millioner asylsøkere til Norge, og man tenker seg at ikke en eneste en av dem kommer til å jobbe, så vil fremdeles Norge være det landet med 15. høyes BNP/innbygger.

Om Norges befolkning dobbles over natten av asylsøkere som ikke jobber, så er vi fremdeles rikere enn USA, Japan, Frankrike, England og noe slikt som 173 andre land i verden.

Men dette er jo bare tull!

De som kommer til Norge kommer for å jobbe, for å gi trygghet til familien sin og for å bidra til samfunnet!

Og her kommer det aller viktigste: barna i familien. Barna!

Det er disse vi ikke vet noe om. Vi vet ikke hvilke bøker de kan skrive til verdensliteraturen, vi vet ikke hvilke oppfinnelser de kan gjøre for teknologien, vi vet ikke hvilke mennesker de kan gjøre friske for sykdom og ensomhet.

Vi vet i det store og det hele ikke noe annet enn at disse barna er utstyrt med det aller vakreste mennesket har å by på; en fremtid.

Staten Norge har ikke noe ansvar i denne saken. Det er helt tydelig! Staten gjør sitt ytterste for å sende barna hjem igjen.

Som mennesker der i mot, har vi et ansvar. En moralsk forpliktelse til å støtte disse barna. Til å la barna bygge, forme og skape sin egen fremtid!

Jeg og Grønn Ungdom vil ikke at Stoltenberg skal sette digre gjerdestolper rundt Norges grenser. Jeg og Grønn Ungdom vil ikke at Jensen skal sette piggtrådgjerde mellom stolpene.

Vi har bare en eneste verden å forholde oss til. I et univers som er større enn det vi i det hele tatt kan begripe.

Vi kan ikke fortsette denne egoistiske, destruktive, voldelige praksisen med å beskytte alt vi eier og har!

Vi kommer til å drukne i vår egen økonomiske sikkerhet!

Vi må gi så mange mennesker som vi bare kan muligheten til å sette sitt merke på verden, til å gjøre den bedre, til å fylle den med medmenneskelighet, empati og tanker.

Vi vet ikke hva vi som menneskehet går glipp av når vi som nasjon hindrer disse barna i å vise oss deres fremtid!

Det første lille skrittet på veien vil være å la disse barna få bli!