Kommuner krever klimahandling
Regjeringens byggemelding og klimamelding må komme med konkrete tiltak og virkemidler som gjør kommunene i stand til å kutte energiforbruket og utslippene lokalt.

1: Styrk det lokale klimaarbeidet
Norske kommuner har gode muligheter for utslippskutt. En lokal klima- og energiplan er et viktig første steg mot klimakutt, men dessverre er det mange kommuner som ikke har kapasitet til å følge opp planen. For å oppnå utslippsreduksjoner og sikre investeringer i miljøvennlige næringer rundt om i landet trengs det statlig støtte til kommunale utslippsreduksjoner.

KShar anbefalt staten å opprette en finansieringsordning for lokale klimatiltak, kalt KLOKT (Klimakutt lokalt gjennom kommunale tiltak). En slik ordning vil i betydelig grad styrke det lokale klimaarbeidet.

2: Ut med fossil oppvarming
Klimakur viste at det er mulig å fjerne størstedelen av klimagassutslippene fra bygg innen 2020. Mange kommuner vil fase ut fossil oppvarming i egne bygg og sørge for at innbyggerne kan gjøre det samme.

I dag er Sveriges energi- og klimaavgifter på fyringsolje på om lag 3,40 kroner/liter, mens de i Norge er på 1,60 kroner/liter. Da Sverige økte CO2-avgiften, sank forbruket av fossil fyringsolje med 70 prosent fra 2001 til 2007. Regjeringen bør trinnvis øke avgiften på fyringsolje og fossil gass slik at det etterhver blir ulønnsomt å bruk fossil brensel. Det må være mulig å sette en høyere avgift lokalt for kommuner som ønsker det.

3: Støtte til energisparing
Private husholdninger utgjør ca. 68 prosent av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Det er helt avgjørende at privatpersoner har klare incentiver til å investere i energieffektivisering. Enovas midler er ofte ikke tilgjengelig for privatboliger og mindre boligselskaper. Den enkelte boligeier bør derfor stimuleres til energibruken i egen bolig igjennom skattefradrag for dokumenterte utgifter til energisparingstiltak. I tillegg bør det etableres en ordning med tilbud om kostnadsfri energisjekk av boligbygg, for å bidra til å realisere enkle og effektive sparetiltak. Det er også viktig med gode merkeordninger.

4: Energieffektivisering
Det er et betydelig potensial i energieffektivisering i bygg- og eiendomssektoren. Nye byggeforskrifter fra 2009 har også bidratt til strengere miljøkrav. Utfordringen er at bygningsmassen generelt bare fornyes med 1 prosent i året. Det vil derfor ta mange år før man får vesentlig effekt av lavt energibruk i nye bygg. Avskrivningsreglene og avskrivningssatsen for rehabilitering bør derfor heves betydelig, når man kan dokumentere energieffektivisering. Dette sikrer en hurtigere fornyelse av bygningsmassen.

Det er viktig å sikre at energieffektive bygg blir prioritert i konkurransen med mindre energieffektive bygg, og at fokus må ligge på å etablere gode insentivordninger for å sikre dette.

Kommuner som vil stille strengere energikrav enn byggteknisk forskrift, må gis anledning til det. På denne måten kan vi få kommuner som går foran og viser vei til fremtidens nullenergibygg. Det bør igjen danne grunnlaget for en generell skjerpelse av energikravene.

Mange energieffektiviseringstiltak blir ikke iverksatt fordi inntjeningstida blir for lang. De kan likevel være rimeligere enn investeringskostnadene for ny fornybar kraft. Det er viktig at støtteordningene for energieffektivisering er så gode at slike tiltak blir iverksatt like naturlig som ny fornybar energiproduksjon.

5: Statistikk over kommunenes klimautslipp
Statistisk sentralbyrå (SSB)hevder at den kommunale klimastatistikken de utarbeider er så dårlig at den bidrar til å spre feilinformasjon. Mange kommuner har satt seg klimamål basert på målingene fra SSB.For å sikre at kommunene kan sette seg gode mål samt følge opp med nødvendige tiltak er det avgjørende at det etableres pålitelig statistikk over kommunens klimautslipp.