Asylretten er under press fra flere hold. Siden det som ble omtalt som «asylbølgen» inntraff i 2015 har Norge og andre europeiske land innført innstramminger på asylfeltet som gjør det vanskeligere for mennesker på flukt å få beskyttelse.

EU-Tyrkia-erklæringen er et eksempel på dette. Et annet ser vi nå i Storbritannia, der det jobbes for en avtale med Rwanda. Tanken er at asylsøkere skal sendes til leire dit i påvente av behandling av sin asylsøknad. Dette vurderes også av myndighetene i Danmark, og i politisk kvarter denne uken kunne vi høre Høyre legge frem argument for hvorfor vi bør utrede en lignende løsning her i Norge. Et av argumentene var at Norge ikke kan ta imot alle verdens flyktninger alene.

Men siden før pandemien har det kommet rekordlave tilstrømninger av asylsøkere til Norge, ser vi bort fra de ukrainske flyktningene. Det er så vidt vi lykkes med å ta imot de 5000 kvoteflyktningene vi har forpliktet oss til. Som i mange andre tilfeller der det gjelder internasjonal solidaritetspolitikk ser vi at Norge sover i timen.

For MDG så er solidaritet helt i kjernen av det vi driver med. Slagordet vårt er solidaritet med andre mennesker, med fremtidige generasjoner og med dyr og natur. Vi ser ikke grenser, vi skiller ikke mellom nasjoner eller folkegrupper. Det som skjer i f.eks. Afghanistan, Sør-Sudan eller Moria i Hellas angår oss alle. Det er vårt felles ansvar.

FNs klimapanel har i tillegg advart om at klimaendringer kan innebære store flyktningstrømmer i tiårene som kommer. Nettopp derfor er vi i MDG opptatt av å se klima- og flyktningekriser i sammenheng. Det å begrense klimaendringene og begrense krig og konflikt, må skje samtidig. Parallelt må vi jobbe for styrking av demokrati, menneskerettigheter og økonomisk utvikling i hele verden. Internasjonalt samarbeid for å løse dette er tvingende nødvendig om vi skal skape en verden der færre mennesker fortvilet ser seg nødt til a forlate sine hjem.

Likevel vil det alltid være mennesker som har behov for å søke beskyttelse. Vern om asylretten må derfor ikke glemmes. Retten til å søke asyl er en grunnleggende menneskerettighet. Alle har rett på beskyttelse fra forfølgelse, tortur og andre former for umenneskelig behandling. Ideer som denne er selve fundamentet som den rettferdige og frie verden er bygd opp på. Det er helt elementært for vår sivilisasjon at vi beskytter disse ideene og rettighetene, spesielt i tider der det politiske landskapet endrer seg. Svikter vi de grunnleggende menneskerettigheter, da svikter vi også oss selv.

MDG ønsker en flyktningpolitikk med forankring i menneskerettighetene og i anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger. Det betyr blant annet at vi skal ta imot minst så mange kvoteflyktninger som FN ber oss om. Det betyr at vi ønsker å styrke asylsøkeres rettssikkerhet, spesielt overfor barn og mindreårige. Vi vil slutte med å returnere personer til land som åpenbart ikke er trygge, som det f.eks. ble gjort en del av under forrige regjering der flere ble returnert til Afghanistan. Det er heldigvis midlertidig stoppet nå.

Vi ønsker at det ikke skal være mulig å tilbakekalle statsborgerskap, noe som i praksis har tvunget personer ut i limbo fordi de ikke alltid kan returnere til sitt opprinnelsesland. Det er en helt ubegripelig inhuman måte å behandle folk som har levd flere år som likeverdige borgere, og som brått blir fratatt alt av rettigheter.

I sin jakt på en streng asylpolitikk synes den gamle regjeringen Solberg ikke bare å ha glemt humanitære hensyn, men også mennesker sin individuelle og ufravikelige rett til å søke beskyttelse og til å få en rettssikker og rettferdig behandling av sin asylsøknad. Vi snur oss nå mot regjeringen Støre og forventer kursendring.

Og jeg vil ikke høre noe snakk om at dette har vi ikke råd til, fordi vi må prioritere «våre egne» først i den dyrtida vi star i. Politikere har fått folket sin tillit til at de kan håndtere flere utfordringer og forpliktelser samtidig. Det er ingen akseptabel politisk løsning på krevende utfordringer å sette ulike grupper med særlige behov og rettigheter opp mot hverandre.

Tvert imot – det fører kun til at demokratiet blir svekket. I stedet for å være en bremsekloss som bidrar til å ytterligere forvitre den internasjonale asylretten, så mener vi i MDG at Norge bor være en ledestjerne. Og vi håper flere vil være med oss og kjempe for nettopp det.