3.1 Tilrettelegging for alle religioner og livssyn
Trosfrihet er essensielt i et mangfoldig og liberalt demokrati. Et godt samfunn har rom for hele mennesket, også for den enkeltes religiøse identitet eller livssyn. Tros- og livssynssamfunn er viktige samfunnsinstitusjoner, og både religiøse og ikke-religiøse livssynssamfunn har en naturlig plass i den offentlige debatten og i det offentlige rom.
De Grønne vil:
- sikre vern mot diskriminering på bakgrunn av livssynstilhørighet og kulturell tilhørighet
- etablere flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunen
- arbeide for flere gravplasser for alle tros- og livssynssamfunn
- ta med kirker og kirkegårder i kommunens klimatilpasningsarbeid
- sikre at alle får tilgang på samtaler med religiøse ledere på sykehjem og sykehus
3.2 Tilrettelegging for ulik funksjonsevne
De Grønne er opptatt av at alle skal få frihet til å leve sine egne liv og utnytte sitt eget potensial. Derfor jobber vi for å tilrettelegge så godt som mulig for mennesker som har funksjonsnedsettelser. BPA-ordningen har vist seg å gi mennesker med funksjonsnedsettelser nyvunnet frihet. De Grønne ønsker å utvide BPA-ordningen slik at flere får tilbud, og timetallet blir høynet. Målet med BPA bør være at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke bare kan få hjelp til å dekke primære behov, men også få støtte slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Dette er ikke minst viktig for unge mennesker med funksjonsnedsettelser som kommer til Trondheim for å studere eller etablere seg.
De Grønne vil:
- at tilbudet med fysisk aktivitet for personer med spesielle behov skal videreutvikles
- arbeide for at veier til og fra holdeplasser/terminaler, transportmidler, billettsystemer og informasjonssystemer må kunne benyttes av alle
- sikre at det finnes nok handikapparkeringsplasser med riktig størrelse og utforming, og at det jobbes aktivt med å hindre feilparkering på disse
- sette av ressurser slik at eksisterende offentlige bygg kan blir universelt utformet
- kartlegge omfanget av universell utforming ved byens utesteder og kulturbygg
- at kommunen bruker rammen for «tilskudd til tilpasning av egen bolig» slik at flest mulig har anledning til å bo i eget hjem så lenge som mulig.
- at ingen under 50 år mot sin vilje skal bo på institusjoner ment for eldre
- at unge med funksjonsnedsettelser selv får velge eget bosted og boform
- sikre at personer som har behov for tverrfaglige og koordinerte tjenester får utarbeidet individuell plan og at tjenesteytere vil forplikte seg til å gjennomføre tiltakene i planen
- arbeide for at BPA-ordningen blir tilgjengelig for flere, og at den virker etter intensjonene
- gi norsk tegnspråk større plass i det offentlige rom
- at tegnspråk skal være et valgfag i grunnskolen
- tilby ledsagerbevis til kulturelle arrangement som kommunen støtter
- jobbe for at kulturtilbud gjøres tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne, både når det gjelder universell utforming og for de som trenger personlig assistanse for deltakelse
- at Trondheim kommune blir en del av “traineeprogrammet” for personer med funksjonsnedsettelser
3.3 Innvandrere og flyktninger
De Grønne er opptatt av å se de mulighetene som innvandring gir. Innvandrere og flyktninger bringer med seg nye perspektiver og ideer. Det åpner for utvikling og vekst i samfunnet vårt. De Grønne jobber ut fra antakelsen om at alle som kommer til byen vår ønsker å bidra til å gjøre Trondheim bedre – bare de får sjansen. Helt sentralt i De Grønnes tankegods står prinsippet om solidaritet med alle mennesker. De Grønne ønsker at Trondheim skal fortsette å være en raus og mangfoldig by, der dette solidaritetsprinsippet blir løftet frem. For at innvandrere og flyktninger skal bli inkludert, er det viktig at de raskt kommer seg ut i jobb eller utdanning. De Grønne mener at tidlig innsats er viktig, og derfor vil vi blant annet styrke kvalifiseringssenteret for innvandrere i Trondheim.
De Grønne vil:
- løfte frem positive sider ved innvandring og mangfold gjennom offentlig støttede holdningskampanjer
- fremheve og støtte multikulturelle møteplasser i byen
- styrke satsingen på ”norsk for næring” – et pilotprosjekt for flyktninger som vil etablere egen virksomhet
- starte opp prosjekter som fremmer entreprenørskap blant innvandrere, for eksempel etter modell fra iStart eller Flerkulturelt Etablerersenter i Oslo
- gjøre det mer attraktivt for næringslivet å ansette flyktninger gjennom bedre oppfølging av praksisplasser og nyansatte flyktninger fra det offentlige
- jobbe for en økt satsing på programmer som kartlegger flyktningers kompetanse og tilbyr individuell arbeidsrettet opplæring, som INN Trondheim
- øke opplæringen i flerkulturell kompetanse i helsevesenet, blant sosialarbeidere og lærere
- ansette flere personer med minoritetsbakgrunn i barnevernet
- at Trondheim skal bosette en større andel av FNs kvoteflyktninger
- jobbe for flere ideelle og kommunale asylmottak, og at mottak som hovedregel bør være sentralt plassert slik at beboerne kan delta i lokalsamfunnet
- sikre bevilgningene til frivillige organisasjoner som arbeider med sosiale utfordringer i Trondheim
- tilby papirløse innvandrere lett tilgang på helsetjenester, norskopplæring og andre tilbud som gir dem mulighet til å delta i fellesskapet
- legge opp til at papirløse innvandrere og asylsøkere som venter på behandling kan få innpass i arbeidsmarkedet
- raskt kartlegge asylsøkeres helsetilstand og sikre kompetanse på sårbarhet hos de som jobber på asylmottak.
- gi innvandrerungdom med traumatiske opplevelser ekstra oppfølging
- gjøre det lettere for flyktninger å bo hos en vertsfamilie som alternativ til mottak
- bidra til å bedre samarbeidet mellom de ulike aktørene innenfor integrering (Trondheim voksenopplæring, INN og NAV)
- få til et bedre samarbeid mellom kommunen og de som driver Friby-ordningen (etter modell fra Harstad)
- etablere egne kurs for innvandrerkvinner med tanke på språk, samfunn og kultur arrangert av kvinner for kvinner, gjerne der de kan ha med seg barna til felles møteplasser i bydelen der de bor
- bruke store og små museum, bygdetun, historiske bygninger og kulturminner som inkluderingsarenaer og felles møteplasser for alle, gjerne knyttet til praktiske oppgaver
3.4 Likestilling og skeiv politikk
Selv om likestillingen har kommet langt i Norge, finnes det fremdeles systematiske forskjeller knyttet til kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Kampanjer som #metoo har bekreftet nettopp dette. De Grønne vil bekjempe alle former for diskriminering, og føre en normkritisk og feministisk politikk for å bygge ned frihetsberøvende maktstrukturer.
De Grønne vil:
- at alle kommunale dokumenter og yrkestitler skal være kjønnsnøytrale
- ta initiativet til at søknader anonymiseres ved utlysning av offentlige stillinger
- øke opplæringen i helsevesenet om voldtekt og vold i nære relasjoner, særlig rundt utsatte grupper som sexarbeidere og LHBTQ-personer
- styrke behandlingstilbudet for transpersoner og andre som oppsøker helsevesenet angående kjønnsidentitet
- iverksette tiltak og/eller prioritere bevilgninger for å hjelpe mennesker ut av prostitusjon
- opprette et LHBTQ-råd for Trondheim i samarbeid med LHBTQ-sivilsamfunnet i kommunen, etter modell fra Oslo og Gøteborg
- styrke kommunens krisesentre og voldtektsmottak
- styrke oppfølgingen av gravide etter seksuelle overgrep
- tilby oppfølging etter abort fra kommunalt helsevesen
- styrke undervisningen i seksualitet, grensesetting og normkritikk gjennom en kommunal handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, etter modell fra Tromsø
- forby retusjert og seksualisert reklame i offentlig rom
- åpne egen helsestasjon som er spesielt rettet mot gutter, etter modell fra Oslo
- sikre en videreføring av prosjektet Menn i helse, samt opprettelse av et lignende prosjekt for å få flere menn inn i grunnskole og barnehage